Novgorod-traktaten (1326)
Artikkelen inngår i serien om |
---|
Epoker |
Kronologier |
Novgorod-traktaten, inngått 3. juni 1326 i Novgorod, markerte avslutningen på årtiers norsk-novgoriske tvister om deres innbyrdes grense i Finnmark. Vilkårene var en våpenhvile i ti år. Få år tidligere hadde Republikken Novgorod sluttet en fredstraktat med Sverige; Nöteborg-traktaten.
Traktaten fastla ikke grensen i egentlig forstand, men snarere hvilke samer som skulle betale skatt til Norge og hvilke til Novgorod. Slik ble det dannet en slags buffersone imellom landene. Traktaten ble aldri oppsagt av noen av partene, og forble i kraft helt frem til 1800-tallet. Den førte til slutt til at samene måtte betale skatt til alle omgivende stater samtidig, herunder til svensk-finske birkarler (handelsmenn).
Fellesområdet strakte seg for Novgorod-staten helt vest til Lyngen, mens Norge kunne skattlegge befolkningen på Kolahalvøya og helt inn til Kvitsjøen, «overalt der det bor halv-kareler eller halv-finner som er født av finsk mor». Skatten skulle betales med inntil «fem gråskinn av hver bue», eller etter gammel sedvane.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- S. N. Valk (red.): Gramoty Velikogo Novgoroda i Pskova (Moscow og Leningrad: AN SSSR, 1949), s. 69-79: Traktaten på latin og russisk
- Munch, P.A. (1852). Om Grændse-Traktaterne mellem Norge, Sverige og Rusland i det 14de Aarhundrede.
- Stylegar, Frans-Arne (2014). «Krig, fred og fellesskap i nord». Arkeologi i nord. Besøkt 8. desember 2023.