Hopp til innhold

Novgorod-traktaten (1326)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Novgorod-traktaten, inngått 3. juni 1326 i Novgorod, markerte avslutningen på årtiers norsk-novgoriske tvister om deres innbyrdes grense i Finnmark. Vilkårene var en våpenhvile i ti år. Få år tidligere hadde Republikken Novgorod sluttet en fredstraktat med Sverige; Nöteborg-traktaten.

Republikken Novgorod (grønn øverst) i året 1237

Traktaten fastla ikke grensen i egentlig forstand, men snarere hvilke samer som skulle betale skatt til Norge og hvilke til Novgorod. Slik ble det dannet en slags buffersone imellom landene. Traktaten ble aldri oppsagt av noen av partene, og forble i kraft helt frem til 1800-tallet. Den førte til slutt til at samene måtte betale skatt til alle omgivende stater samtidig, herunder til svensk-finske birkarler (handelsmenn).

Fellesområdet strakte seg for Novgorod-staten helt vest til Lyngen, mens Norge kunne skattlegge befolkningen på Kolahalvøya og helt inn til Kvitsjøen, «overalt der det bor halv-kareler eller halv-finner som er født av finsk mor». Skatten skulle betales med inntil «fem gråskinn av hver bue», eller etter gammel sedvane.

Nederlandsk kart fra 1660

Litteratur

[rediger | rediger kilde]